I 2024 markerte vi 750-årsjubiléet for Magnus Lagabøtes Landslov gjennom et tverrfaglig kunstprosjekt: Kunstforetaket «Tidspunktert» ved Jannicke Olsen inviterte studenter og elever med på en tidsreise tilbake til 1274 – året da Norge fikk sin første skriftlige lov – og til å la seg inspirere av landsloven og middelalderens maktsymboler den gangen Bergen var Norges hovedstad. Landsloven var en milepæl i Norges juridiske historie, med prinsipper fra både vikingtiden og kristendommen. Nærmere 100 studenter og elever bidro, fra Kunstskolen i Bergen, Fauskanger Skule og Fagskolen Kristiania. Det resulterte i 11 kunstverk. Prosjektet ga rom for tidløse refleksjoner over rettferdighet, fellesskap og kulturarv.

Gjennom undersøkelser av landsloven og maktsymboler ønsket vi å utforske hvordan fysiske strukturer, i form av materiell kulturarv, legitimerte autoritet, synligjorde og symboliserte verdslig og åndelig (religiøs) makt og autoritet som markerte kontroll over landskapet. Eksempler på at de fysiske strukturene fungerte som maktsymboler, er steinkors som vi fortsatt kan se langs skipsleia, klosterruiner og middelalderkirker i stein, og i Bergen. De fleste verkene er stedsspesifikke rundt maktsymbolene på «Holmen», i dag kjent som Bergenhus: Rosenkrantztårnet, Håkonshallen og tomten der den store Kristkirken stod i middelalderen.

Utstillingen på galleri Rustica er også stedsspesifikk fordi det er direkte lenker bl.a. til kongens daværende kapeller i området – prestene der var kongens skrivere, som førte landsloven i pennen. 

Hvilken rolle spiller disse maktsymbolene i dagens samfunn, og hvordan kan Land Art eller stedsspesifikk kunst kommunisere og være i dialog med maktsymbolene? Hvordan kan disse monumentene brukes som grunnlag for spørsmål, kritisk tenking, refleksjon og undring omkring maktstrukturer, sosial rettferdighet, bærekraft og menneskelige intervensjoner i naturen og miljøet i dag?

Prosjektet er forankret i Land Art tradisjonen, hvor verk gjerne gjenspeiler forbindelsen mellom kunst, natur og menneskelige intervensjoner. Et eksempel kan være inngrep i samhandling med naturen og jordskorpen, som viser omsorg for jordkloden og dens mangfold. Vi lever i en tid hvor bærekraft, tap av kulturelt og biologisk mangfold og kamp om naturressursene blir mer og mer presserende. Disse temaene er sterkt knyttet opp mot maktstrukturer, økonomisk og sosial kontroll – noe Land Art og stedspesifikk kunst ofte tilnærmer seg fra ulike innfallsvinkler. 

For alle verk er det laget klimaregnskap for CO2-fotavtrykket. Vi har også stilt krav om at tilførte materialer er biologisk nedbrytbare. Verkene er laget med respekt for naturen, de er enten integrert i landskapet og/eller de brytes ned over tid. 

Målet er å aktualisere middelalderens maktsymboler i samspill med bærekraftige Land Art verk. Krysningspunktet skaper et spenningsrom som kan bidra til å frembringe engasjement hos unge, og øke forståelsen for hvordan Landsloven reflekteres i moderne rettsoppfatning og lovverk.

Stor takk til alle bidragsytere i prosjektet: Research Arne Øi, hovedlærere på fagskolen Kristiania Jane Gillian Seeberg og Helge Kirkaune, illustrasjonselement fra Thea Mossige Johannessen og grafisk designer Jakub Krata. Takk også til elevene på Vestbygd Skule for kunstneriske elementer til verket Pawns to d4 and e4, og Kai Grieg i FN Sambandet.

Når er det ok å stjele?

“Det er forståelig at noen som ikke kan få seg arbeid til livsopphold, stjeler mat, og på den måten berger livet sitt fra sult, da skal han ikke straffes for det tjuveriet” – dette i  tjuvebolken paragraf 1, “ om folk som stjeler”

Verket vårt tar utgangspunkt i denne bemerkelsesverdige paragrafen fra Magnus Lagabøtes Landslov, som viser en tidlig forståelse for sosial nød og menneskelig verdighet. Loven anerkjenner at sult og fattigdom kan drive mennesker til handlinger som ellers ville vært straffbare – og at det i slike tilfeller ikke er rett å straffe.

Verket symboliserer denne innsikten og empatien i lovverket, og stiller spørsmål ved hvordan vi i dag møter mennesker i nød. Det utfordrer oss til å reflektere over:

• Hva er rettferdighet når liv står på spill?

• Hvordan møter vi dem som faller utenfor?

• Har vi fortsatt rom for medmenneskelighet i våre lover og holdninger?

Verket ønsker å minne oss om at rettferdighet ikke alltid handler om straff – men om forståelse, verdighet og retten til å overleve og som stiller spørsmål ved hvordan vi møter mennesker i nød – og minner oss om at retten til mat er en menneskerett, ikke en forbrytelse.

Materialer: Bambusbestikk, spraylakkert i sølv. Bestikket symboliserer mat og sult – det mest grunnleggende behovet for å overleve. At det er sprayet i sølv, men ikke laget av ekte sølv, understreker et viktig poeng: Mat er ikke et privilegium for de rike – det er en rettighet for alle.

Historisk var bestikk, særlig i sølv, forbeholdt de velstående. Ved å bruke enkle, bærekraftige materialer og gi dem et ytre preg av luksus, utfordrer verket ideen om hvem som har rett til verdighet, og hvem som får spise med verdighet.

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket skal henge i et epletre på Bergenhus, i direkte synslinje til Rosenkrantztårnet og Håkonshallen

Hvilke konsekvenser fikk Magnus Lagabøters landslov for bøndenes rettigheter og posisjon i samfunnet?

Verket består av 12 trestubber – 6 malt i hvitt og 6 i svart – arrangert som bønder i et sjakkspill. Disse representerer de virkelige bøndene i Norge under kong Magnus Lagabøte. På hver "bonde" er det plassert en paragraf fra landsloven. Disse tekstene fremhever lovens betydning for bøndenes rettigheter og verdighet, og hvordan  landsloven bidro til å styrke deres stilling i samfunnet.

Om de 6 tekstene som er brukt på sjakkbrikkene:

1. Odelsretten - Videreføring av familiejord gjennom arv

2. Kristenrett - Regulerte blant annet bøndenes skatt til kirken (tiende)

3. Tingretten - Loven regulerte at bønder kunne være med på å dømme i saker

4. Mannsbotbolken - Ga bl.a. bøndene rett til kompensasjon hvis noen i deres familie ble skadet

5. Leilendingsbestemmelser - landsloven regulerte forhold mellom leilendinger og jordeiere.

Straffeloven - Fungerte som bondens og vanlige folks vern

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket skal stå i borggården ved inngangen til Håkonshallen, der brosteinene er lagt i et rutemønster

Gruppen lagde en stor bok av ulike naturmaterialer og ting de fant på Herdla. De plasserte utvalgte objekter på forskjellige plasser i boka:

Kirke fordi den viser religiøs makt;

pengesedler fordi penger gir økonomisk makt;

hammer refererer til straffedelen som Magnus Lagabøte tok med i landsloven;

jente fordi kvinnene fikk bedre rettigheter. 

Taksteinen som de har brukt i verket er tatt fra et sammenrast bygg på Herdla fort. Kombinasjonen godt jordbruksland og strategisk beliggenhet gjorde i gamle dager Herdla til både maktsymbol og bastion. Der kirken står i dag lå på Magnus Lagabøtes tid kongens steinkapell.

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket er laget bl.a. av takstein fra Herdla fort. Er i dialog med fortet som maktinstitusjon

Hvordan kan synet på kriminalitet og psykisk helse i 1274 og i nåtiden sammenlignes gjennom Magnus Lagabøtes lov?

Verket symboliserer samfunnets syn på psykisk syke i middelalderen. For psykisk syke innebar Landsloven en viktig endring: De skulle ikke lenger straffes eller fengsles for sin tilstand. På papiret var de frie – men i praksis ble de fortsatt isolert, marginalisert og fratatt reell deltakelse i samfunnet. Likevel var dette et viktig skritt mot en mer human behandling. De høyt hengende burene symboliserer denne avstanden mellom lov og virkelighet, mellom frihet og fangenskap.

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 representerte et tidlig forsøk på å skape et sentraliserende og rettferdig rettssystem i Norge. Kriminalitet som drap, tyveri og vold ble straffet strengt, med alt fra bøter til dødstraff.

Konseptet vårt symboliserer samfunnets syn på psykisk syke i middelalderen. For psykisk syke innebar Landsloven en viktig endring: psykisk syke skulle ikke lenger straffes eller fengsles for sin tilstand. De høythengende burene symboliserer denne avstanden mellom lov og virkelighet, mellom frihet og fangenskap. Dette var et tidlig uttrykk for rettsvern, og en begynnende forståelse for psykisk sykdom som noe annet enn kriminalitet.

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verkt skal henge i et tre på Bergenhus i direkte synslinje til Rosenkrantz tårnet og Håkonshallen

Landsloven har en del lovtekster som omhandler kvinner og deres rettigheter, spesielt med tanke på arverett og ekteskap. Kvinner i Afghanistan har færre rettigheter i 2024 enn kvinner i Norge hadde i 1274!

I 2024 markerte vi at det var 750 år siden Magnus Lagabøtes Landslov ble innført – Norges første helhetlige lovverk. Landsloven var ikke bare et juridisk gjennombrudd, men et politisk prosjekt som skulle samle landet under felles lover og verdier. Landsloven inneholdt også bestemmelser som ga kvinner rettigheter, særlig innen arv og ekteskap – bemerkelsesverdig for sin tid.

Samtidig, i 2024, lever kvinner i Afghanistan under et regime som stadig innskrenker deres frihet. Taliban har gjeninnført lover som fratar kvinner grunnleggende rettigheter – lover som gjør at kvinnene der i dag har færre rettigheter enn norske kvinner hadde på 1200-tallet.

Gjennom vår kunst ønsker vi å uttrykke den urettferdigheten, frustrasjonen og sinnet vi – og mange andre – kjenner på. Vi bruker naturmaterialer og symboler som speiler det vakre, skjøre og sterke i kvinnen. Verket er en visuell protest og en påminnelse om at kampen for kvinners rettigheter fortsatt pågår – og at historien både kan inspirere og utfordre oss. Dette er et verk om kvinnens kår, om frihet, kontroll og rettferdighet.

Elementene i verket:

• Korsettet symboliserer kvinners ufrihet og kroppslige kontroll i patriarkalske samfunn – et fysisk og sosialt tvangsplagg

• Det svarte tauet representerer fangenskap og tap av frihet

• Verkets plassering i en steinmur gir sterke assosiasjoner til steining – en brutal praksis som fortsatt rammer kvinner i Afganistan

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket skal stå på Bergenhus vis á vis St. Sunniva-statuen på den store Kristkirketomten

Gruppa har laget en varde av stein i ulik størrelse.  Steinene representerer menneskene som har vært her – ulike steiner i varden representerer at det var forskjellige grupper. Fattige nederst og rike på toppen. Toppen er finere enn bunnen bl.a. fordi noen rike kunne lese og skrive – derfor har gruppa plassert en bok (landsloven) på toppen. Buen helt øverst på toppen symboliserer harmoni for de rike. Fossen representerer overforbruk og derfor kommer vannet ut på toppen. Det er lagt mose på steinene for å vise at det er et tydelig skille mellom de ulike klassene i samfunnet.

Hvordan var maktfordelingen under Magnus Lagabøtes regjering?

“I 1277 Inngikk kongen og kirken en avtale hvor kirken fikk betydelig skattefrihet, og kongen fikk mer politisk makt Regjeringen besto av kongen som høyeste makt og en regjeringskrets av 12 ”gode menn” 

Dette verket tar utgangspunkt i maktens struktur i Norge på 1200-tallet, under Magnus Lagabøtes styre. I 1277 inngikk kongen og kirken en viktig avtale: Kirken fikk betydelig skattefrihet, mens kongen styrket sin politiske makt. Samtidig ble det etablert en regjeringskrets bestående av tolv utvalgte menn – en tidlig form for maktdeling og rådgivende styresett. Installasjonen  ønsker å invitere til refleksjon over hvordan makt fordeles, hvem som får sitte ved bordet – og hvordan historiske strukturer fortsatt preger våre samfunn i dag.

De 12 steinene symboliserer de 12 gode menn som var lagrettsmedlemmer under Magnus Lagabøtes regjering.

Verkets symbolikk:

• Kongen er representert av hånden i midten som holder rikseplet og den øverste makten

• De tolv steinene symboliserer de tolv gode menn – lagrettsmedlemmer som bidro til å forme og håndheve loven

• Direkte sollys fungerer kunstverket som en solklokke

• Kunstverket er også en analogi for Jesus og hans 12 disipler

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket skal stå ved Håkonshallen

På hvilken måte kan Magnus Lagabøtes landslov inspirere til refleksjoner rundt likestilling og kjærlighet i dagens samfunn? 

Kvinner fikk flere og bedre  rettigheter i Magnus Lagabøtes Landslov – blant annet rett til arv. Dette var et viktig skritt mot et mer rettferdig samfunn, og et tidlig uttrykk for likestilling gjennom  lovverket.

Verket vårt representerer makt og likestilling. Regnbuefarger representerer mangfold og inkluderende samfunn. Kunstverket er en hyllest til denne utviklingen, og samtidig en påminnelse om at kampen for like rettigheter og et inkluderende samfunn fortsatt pågår. Gjennom enkle, men kraftfulle virkemidler ønsker vi å formidle håp, styrke og fellesskap – på tvers av tid, kjønn og kultur.

Verket symboliserer:

• Makt og likestilling – gjennom fargebruk og form

• Mangfold og inkludering – representert ved regnbuens farger

Bærekraft og respekt for naturen – materialene er gamle laken, klippet i strimler og farget med naturlige matvarer som gurkemeie, rødbeter, blåbær og spinat

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket skal stå i Magnus Lagabøtes soverom i Rosenkrantz tårnet

Vi startet dagen med å lese i den digitale utgangen av landslova som ligger tilgjengelig på nett. Vi leste høyt fra Landsbrigd. kap. 15. I dette kapittelet er det en lang utredning om nedgravd gods, og om fordeling av godset hvis noen tilfeldigvis fant det. Kort oppsummert skulle 1/3 gis til kongen.

Etter gjennomgangen laget vi våre egne «regler» for workshopen». Alle laget hvert sitt arbeid basert på disse reglene. Verkene ble samlet inn og merket som gods. 1/3 ble sendt til kongen (vi har ikke hørt om noen av disse har fått svar), og resten ble gravd ned i en lufttett boks. Vi merket av i eget kart hvor skatten ligger nedgravd.

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket er i dialog med Kunstskolen i Bergens egen eiendom. Skolen er tenkt som en moderne maktinstitusjon

Hvordan designe en reklame for pilegrimsferd i utgangspunkt med at den skal kunne eksistere i middelalderen, som vil si at mottakeren kan verken lese eller skrive og printkunsten har ikke blitt oppfunnet enda, i form av et engasjerende og interaktiv designprodukt/kunstverk som vil kommunisere med et utvalgt maktsymbol fra Bergen By?

Konsepet er en reklame fra middelalderen for pilegrimsferd som på en moderne måte kan kommunisere med maktsymbolet, altså projisere det på en av flatene til maktsymbolet. Reklamen kunne ikke inneholde tekst på grunn av tidene den ble inspirert fra, altså middelalderen, siden ikke mange da kunne verken lese eller skrive. Derfor måtte budskapet til reklamen bli formidlet på en annen måte som f.eks. med symboler eller avbildinger. Der kom silhouettene inn, som symboliserer at mennesket på bilde av pilegrimsferden, kan være absolutt hvem som helst. I tillegg kommer reklamen til å bli et maleri på grunn av at på den tiden i middelalderen trykkekunsten hadde enda ikke blitt utforsket.

Reklamen er tenkt til å bli projisert på veggflaten til Rosenkrantztårnet, både på grunn av tekniske grunner som lys, plassering og funksjonalitet, men også på grunn av Rosenkrantztårnet var der Magnus Lagabøte bodde, og derfor kan en si at det var stedet hvor han mest sannsynlig daglig tilbragte sinn tid, og hvor hen bedre hadde det blitt å henge en reklame enn på et sted hvor mann er helt sikker på at noen daglig går forbi og at den blir sett. I tillegg er reklamen et malerii, som kanskje bare de rike var i besittelse av for det meste, og derfor hadde det også gitt mening om det var en rik og mektig person som hadde hengt det ut, og Magnus Lagabøte med sin nær tilknyttelse til kirken passer perfekt til den rollen.

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket projiseres 3 x 2 meter på sørveggen av Rosenkrantztårnet

Gruppa har laget Land Art med stein. Steinene er plukket fra skoleplassen på Fauskanger. Noen er malt i gull og blått, resten har fått beholde sin naturlige gråfarge. Gruppa formet en ramme av grå steiner og fylte den med de fargede steinene. Gull og blått fordi det var kostbare farger – forbeholdt de rike. Bare de aller rikeste hadde råd til steinhus, eller kunne hugge i stein og bygge og gi bort kirker og klostre. Blått og gull symboliserer makt, mens de grå, vanlige steinene representerer bøndene og resten av folket, som måtte betale skatt til de rike.

Verkets stedstilknytning i dialog med maktsymbol: Verket skal stå på skoleplassen til Fauskanger Skule. Skolen er tenkt som en moderne maktinstitusjon